tag:blogger.com,1999:blog-2016323862748834252024-03-13T18:34:33.086+01:00Thors skolebloggPå denne bloggen skriver jeg om skolerelaterte emner og forsøker å ha et lederperspektiv på innleggene.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.comBlogger17125tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-36298152554082964332012-04-26T09:52:00.001+02:002012-04-26T09:52:33.219+02:00Kvalitetssikring og oppfølging av skoler i england - inspeksjonI England har man et system hvor et uavhengig organ OFSTED(Office for Standards in Education, Children’s Services and Skills), inspiserer og vurderer kvaliteten på innholdet i skolene. Ulike kriterer blir vurdert, og skolene mottar en rapport og en vurdering etter en bestemt skala. Vurderingene som skolen får, gjøres deretter tilgjengelig på internett slik at alle kan gå inn og se hvor god skolen er (sett i forhold til de vurderingene inspektørene fra OFSTED har gitt). Dette styrker mulighetene foreldre og elever har til å velge de skolene som er best! En skole som får høyeste vurdering (Outstanding), vil normalt ikke blir inspisert igjen på flere år. Skoler som får lavere vurderinger (Good eller satisfactory) blir fulgt opp med inspeksjoner i ulike intervaller. De skolene som får den laveste vurderingen (Inadequate) vil få mange inspeksjoner og må vise tegn til bedring innen 6 mnd. I motsatt tilfelle blir det iverksatt drastiske tiltak. (rektor må gå, skolen blir overtatt av private, skolen legges ned). <br />
<br />
Kan et slikt system være med på å bedre skolen i Norge? Vil vi få skoler som fokuserer mer på resultater og måloppnåelse for elevene og vil det gi foreldre og elever bedre mulighet for å velge de beste skolene?<br />
<br />
<a href="http://www.ofsted.gov.uk/" target="_blank">OFSTED</a><br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-65669308982496056202012-04-20T10:40:00.001+02:002012-04-20T10:40:39.180+02:00Kartlegging og vurdering<div><p>Kurs i grunnleggende ferdigheter i dag Jarl Inge Wærness innledet om kartlegging og vurdering. To ulike måter å vurdere på: "normativ" som tar utgangsunkt i en gruppes resultater og legger nivået ut i fra det og kriteriebasert vurdering, som handler om at vurdering skjer opp mot fastlagte kriterier. Norsk skole bygger på kriteriebasert, kompetansemål. Men nasjonale prøver er normbasert, og hva med elevene(lærern) i klasserommet. Hva er det første de sier når de får tilbake en prøve? "hva fikk du"? Opptatt av karakteren og hva de andre fikk.... <br>
Tror det er viktig at vi i skolen kommer bort fra fokuset på karakterer og gir tilbakemeldinger i form av framovermeldinger og skaper et miljø, hvor man gir tilbakemeldinger opp mot kompetansemål og elevens mål!</p>
</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-55293436158372662532012-04-17T12:55:00.001+02:002012-04-17T12:55:12.911+02:00Skoleevaluering<div><p>Vært på todagers brukerforum med Conexus, Vokal og Puls. Fokus på resultatoppfølging og kontroll av elevresultater og skoler. Innlegg fra Peter Mortimore og Mats Ekstrøm. Har det britiske systemet gått for langt i kontroll? New Public Management! Ekholm viser til undersøkeleser som forteller at inspeksjon og kontroll av skoleresultater ikke gir noe resultater(i Sverige). Hva betyr dette for en skoleleder? Det er helt essensielt å også analysere og bruke resultatene. På hvilken måte kan resultatene være med å endre skolen vår? Hvordan bruker vi dem? Blir noen spennende dager framover nå. Kurs i grunnleggende ferdigheter torsdag fredag, og så London fra lørdag til onsdag med BI for å se på det engelske skolesystemet! </p>
</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-72807139958793158762012-04-05T16:13:00.000+02:002012-04-05T16:13:32.106+02:00Fysisk aktivitet - statens ansvar?De siste dagene har det vært en debatt om fysisk aktivitet og det er kommet krav om at staten må ta større ansvar for at barna våre blir tjukkere og mer innaktive. Det kommer krav om en time fysisk aktivitet om dagen på skolen og at det må være utdannede pedagoger som har undervisningen. Jeg synes det er fint med fysisk aktivitet i skolen, men det kommer til å gå utover noe. Det må, etter min mening, være foreldrene som har ansvaret for at barna beveger seg og for at de ikke spiser for mye. Jeg mener det er viktigere for samfunnet å satse på informasjon og opplysning om hva de ulike produktene vi spiser inneholder av sukker for eksempel. Foreldre må begrense barnas inntak av sukkervarer, for eksempel brus, slik at de på den måten får et reflektert forhold til det de inntar av matvarer. Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-68550180573332994142012-03-27T08:22:00.000+02:002012-03-27T08:22:08.800+02:00Profesjonsetisk plattformUtdanningsforbundet arbeider i disse dager med en profesjonsetisk plattform for barnehege og skole. En plattform som skal være et grunnlag for arbeidet i skolesektoren og gi støtte til de vankselige etiske dilemmaene i skolen.<br />
Er det et utrykk for en dårlig profesjonutøvelse, hvor lærere ikke tar tak i mobbeproblemer, ikke respekterer elevene og ikke evner å ta den enkelte på alvor? Må vi virkelig ha et skrevet dokument for å kunne gi alle elever en likeverdig behandling og å ta fatt i uønsket væremåte og uakseptable handlinger overfor andre mennesker?<br />
<br />
Bli med i duskusjonen og gi innspill til dokumentet:<br />
<br />
<br />
<a href="http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Profesjonsetikk/Profesjonsetisk-plattform---kom-med-dine-innspill/" target="_blank">Profesjonsetisk plattform </a><br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-59334781553612999322012-03-19T13:25:00.001+01:002012-03-19T13:25:39.601+01:00Mer om lekser.. Har sansen for ungdom som engasjerer seg!<div><p>http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/William-12-sendte-19-sider-med-underskrifter-mot-lekser-til-Kristin-Halvorsen-6784634.html</p>
</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-43499388228677018432012-03-07T18:09:00.000+01:002012-03-07T18:11:20.993+01:00LederegenskaperHvilke egenskaper kjennetegner en god leder? Har lest et utrag fra "Ledelse" (Geir Kaufmann). Kjenner meg igjen i noen av av egenskapene, men frykter andre. Dette er noen av punktene:<br />
<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<b>Dominans </b>– utadvendt, sikker i sosiale situasjoner og hvor
ofte en er engasjert i forsøk på å vinne innflytelse.</div>
<div class="MsoNormal">
<b>Prestasjonsmotivasjon </b>– drivet mot å prestere, konkurrere,
utmerke seg, nå nye mål! Klar sammenheng mellom dette og ledelsesorientering!
Særlig klar – ledelsesorientering og konstellasjonen høy prestasjonsmotivasjon
og lavt behov for sosial støtte(uavhengighet). </div>
<div class="MsoNormal">
<b>Aktivitets og energinivå</b> – Effektiv ledelse er forbundet med
høy energi og aktivitetsorientering </div>
<div class="MsoNormal">
<b>Verbal formuleringsevne</b>- effektiv ledelse har med presis og
klar kommunikasjon å gjøre! Klare og stabile relasjoner mellom verbal
formuleringsevne og effektiv ledelse(for viktige argumenter og saksforhold,
koalisjonsdannelse).</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Tror i allefall de hjemme kan kjenne seg igjen i punktet om aktivitets og energinivå!! Så må jeg nok jobbe mer med "selvtillitt", "saksekspertise", og "kognitiv kompleksitet".. Godt det er lenge igjen av studiet!</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-68773895796232930982012-03-06T08:49:00.000+01:002012-03-06T08:49:08.014+01:00Leksehjelp øker forskjellene!I en delrapport om leksehjelp i skolen viser man til at ordningen heller øker forskjellene enn å utjevne dem. De svake elevene får ikke den hjelpen de trenger og de må allikevel sitte med lekser når de kommer hjem. Ikke så overraskende konklusjon kanskje, når vi vet hvor lite ressurser det er i skolen og hvor få voksene det er per barn på leksehjelpen(generelt).<br />
Har samme erfaring hjemme og gutta våre deltar ikke på leksehjelpen. Det ble, i tillegg til at de ikke fikk den hjelpen de skulle, dobbelt arbeid fordi de måtte rette op og gjøre leksene om igjen når de kom hjem. Skikkelig motiverende for unga!!<br />
<br />
<a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8022940" target="_blank">Delrapport om leksehjelp!</a>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-66676418227081888992012-02-28T20:36:00.002+01:002012-02-28T20:44:51.872+01:00En leder bør ikke være intelligent!"Poenget er å kunne gi beslutninger mening og innhold – gjøre dem til virkelighet for alle involverte"(Jan Kjetil Arnulf).<br />
Interessant artikkel om ledelse. Kommunikasjon, sikkerhet og å utnytte teknologi som viktige ledelsesegenskaper.<br />
<br />
<div style="color: #0b5394;">
<a href="http://www.aftenposten.no/jobb/River-lederne-ned-6771654.html#.T00lCXkdDIU" target="_blank"><span style="font-size: large;">Les her: River lederne ned! </span></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-25590029618873823662012-02-28T10:39:00.000+01:002012-02-28T14:47:57.354+01:00Orden og atferdskarakter - en vanskelig vurdering!<i>Når elevene begynner på ungdomsskolen, skal de vurderes med karakter i orden og atferd. Kommunene og fylkeskommunen skal utarbeide ordensreglement og det er kun opp mot dette reglementet elevene kan vurderes i orden og atferd. </i><br />
<br />
Karakterene som skal brukes er god, nokså god og lite god. I utgangspunktet har alle elevene karakteren god, men kan settes ned dersom det er grunnlag for det, sett opp mot ordensreglementet. Skolen skal da vurdere elevens brudd på reglementet og se på gjentatthet og alvorlighetsgrad. Skolen skal alltid varsle eleven og foresatte ved fare for nedsatt karakter(dersom det ikke er så alvorlig at karakteren umidelbart settes ned).<br />
<br />
Så kommer det som er mest interessant og som etter min mening gjør det hele litt komisk:<br />
Når man skal vurdere om eleven skal settes ned i orden eller atferd, skal det" takas omsyn til føresetnadene eleven har"(Opplæringsloven § 3-5). Det vil si at to elever som roter like mye, kan få to forskjellige karakterer i orden! Det ene kan få god og den andre nok så god, og det er den eleven med best forutsetninger som får nok så god! Jeg skjønner ikke logikken og det kan da ikke være sånn at det er bedre å rote selv om man har rota masse gjennom hele barneskolen? Og hvordan skal en arbeidsgiver forholde seg til dette ved ansettelse? Velge den som har god? I tillegg er det fryktelig vanskelig for skolen å vurdere forutsetningene til eleven. Er spesialundervisning en grunn? Er en diagnose en grunn?<br />
Det som i allefall er klart, er at skolene må ha klare og tydelige ordensreglement slik at elevene og foresatte kjenner kriteriene for ordens og atferdskarakteren!Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-8072248170820173442012-02-24T08:48:00.001+01:002012-02-24T08:48:40.826+01:00Hva skal vi med lekser?<i>Debatten om lekser kommer med jevne mellomrom opp i media og vi diskuterer stadig dette med skolen, med venner og på jobben. Mange mener det er viktig at elevene bruker tid på lekser for å forbedre skoleresultatene og for å innøve gode arbeidsrutiner. </i><br />
<br />
Lekser er en pålagt oppgave for elevene når de er ferdig på skolen for dagen og etter min mening lite læringsfremmende spesielt sett i lys av all den frustrasjon det ofte fører til i hjemmet. Hvem har vel ikke opplevd å sitte timesvis med et frustrert barn og forsøkt å få leksene gjort. Samtidig som man skal lage midadg og haste avgårde til fotball eller musikkspillingen....<br />
<br />
Lekser skal i utgangspunktet være mengdetrening på ulike temaer som elevene har lært på skolen, og ikke en forlenget skoledag fordi skolen ikke makter å gi den opplæringa den skal. Det skal ikke være opp til mor og fars kunnskapsnivå om leksene blir godt fulgt opp eller ikke. Det er skolens ansvar å lære barna, og vårt ansvar og sørge for at ungene kommer seg til skolen forberedt, til tiden og med det utstyret de trenger. <br />
For meg er lekser kun en kilde til frustrasjon og en medvirkende årsak til at ungene tidlig blir lei av skolen. <br />
Gi barna den fritiden de trenger og sørg for at læringsarbeidet skjer det det hører hjemme. På skolen!Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-74857765957849953062012-02-22T12:44:00.002+01:002012-02-22T12:44:43.491+01:00En leder viser veien!Som leder skal man ikke bare engasjere og involvere medarbeidere og elever i skolen, men også evne å vise veien, tydeliggjøre målene og kunne fatte beslutninger! Det handler om å peke retningen og holde fast på fastlagte mål og strategier. Samtidig som man peker framover, peker også tre fingre tilbake på en selv. Eller som Tupac Soiree ville sagt det i Lykke@ "den fingeren du peker retning med, er den samme du piller deg i nesen med..".Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-19021781668203293442012-02-20T21:42:00.003+01:002012-02-20T21:42:45.428+01:00Standardavvik i analysearbeidI dag har vi lært om standardavvik. Det er et tall for hvor stort avvik det må være i resultater før man kan si at det er en signifikant statistisk forskjell. Taller for standardavvik er 0.3 og betyr ganske mye i et analysearbeid. I eksemplet under, vil det si at på nasjonale prøver, kan vi ikke se noen signifikant forskjell på Aurskog Høland sammenliknet med Akershus fylke og nasjonalt nivå. Dette er viktig informasjon for bearbeiding av resultater på den enkelte skole, slik at man ikke henger seg opp i de små tallene. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEkNbP3Ha9xB5DExzYCkjEZB5UKMJGxVAxcB2PYnFSKoQSVoVRB_Fh0wPeH9-PwpyorU_dqAc9W55qSTwQw4KFTPEzOkjBwXqCqVflcrwt4qmtkslGLD6uVwwRaFwFFrHC1m4XXbVxJgXz/s1600/ScreenShot097.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="100" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEkNbP3Ha9xB5DExzYCkjEZB5UKMJGxVAxcB2PYnFSKoQSVoVRB_Fh0wPeH9-PwpyorU_dqAc9W55qSTwQw4KFTPEzOkjBwXqCqVflcrwt4qmtkslGLD6uVwwRaFwFFrHC1m4XXbVxJgXz/s640/ScreenShot097.bmp" width="640" /></a></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-63788561798129111202012-02-20T14:36:00.001+01:002012-02-20T14:36:22.573+01:00Resultatanalyse<div><p>Dagens tema på BI er statistikk og analyse av data. Foredragsholder Yngve Lindvig fra Læringsaben er drivende og engasjerende. Gjennomsnitt og standardavvik, tall og prosenter. Skal følge godt med for ikke å dette av underveis!!</p>
</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-25673241105573066232012-02-18T09:41:00.000+01:002012-02-18T12:31:43.842+01:00FraværsoppfølgingMange av de videregående skolene i Akershus har etterhvert laget seg gode systemer og rutiner for oppfølging av elevers fravær. Fravær er en av de største årsakene til at elever gjør det dårlig i fag, dropper ut av skolen eller ikke kommer seg videre i utdanningen, på skole og ikke minst som lærling. Det første en bedrift ser etter når elever søker lærligekontrakt er om de har fravær. Og nå holder det ikke å ha lite fravær på Vg2, men bedriftene ser også på Vg1 fraværet. Et akseptabelt fravær kan være sykdom inntil tre dager på et år! Det forteller oss at bedriftene er opptatt av å få ansatte som er stabile og til å stole på.<br />
<br />
På vår skole, har vi laget rutiner for oppfølging av elevers fravær hvor kontaktlærer allerede ved første umeldte fravær, ringer eleven og er litt bekymret.."går det bra med deg? har det skjedd noe på vei til skolen i dag?". Det er jo for oss helt uforstående at eleven ikke møter på skolen dersom han ikke har gitt beskjed om det. Videre vil vi ved andre og tredje gangs fravær kontakte hjemmet og vurdere om vi skal starte en metodisk prosess og eventuelt innkalle til møte med foresatte. Vi mener at vi ved å tydeliggjøre normen og kravet til tilstedeværelse så tydelig for elevene, at vi forbereder dem på det arbeidslivet de vil møte når de er ferdig på skolen.<br />
<br />
Det som bekymrer meg er hvordan ungdomsskolene følger opp fraværet. Det er nok litt forskjellig, og jeg er veldig interessert i å høre om erfaringer derfra. Den kjennskapen jeg har til ungdomsskolen gir i allefall meg grunn til bekymring for hvordan man tenker om oppfølging av fravær. Når en elev er borte fra undervisninga på ungdomsskolen, er kravet at de har med melding om at de har vært borte når de kommer tilbake! Hvilken logikk er det? Jeg regner med at skolen allerede vet at eleven har vært borte! Elevene i ungdomsskolen tar ofte buss, eller går hjemmefra etter at foresatte har gått på jobb. Da er det vanskelig for foresatte å følge opp dersom eleven velger å bli hjemme. Eller om det skulle ha skjedd noe. Foresatte tror at eleven er på skolen, men kanskje ligger vedkommende nederst i trappa etter et fall.. Dersom skolen da hadde rutiner for å ringe elev og foresatt, ville man kunne fange opp slike ting.<br />
Så er jo det selvsagt unntakene, men jeg er like bekymret for de elevene som begynner å skulke skolen. Dersom man ikke fra første dag følger tett opp og viser at man bryr seg, kan dette fraværet bare bli større og større. Og jo flere ganger man skulker og finner ut at det går bra, jo lettere er det å skulke neste gang.<br />
<br />
Her mener jeg ungdomsskolene har en stor jobb og gjøre, og kanskje noen allerede har gode rutiner som de kan dele med andre!!Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-82635961926172344892012-02-15T19:14:00.004+01:002012-02-16T18:48:17.863+01:00Tett oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregåendeDriver i disse dager og intervjuer elever på Vg2 som vi har fulgt fra 9 klasse og fram til i dag. Dette er elever som er identifisert etter spesielle kriterier som går på karakterer og fravær. Dersom de treffer på visse kriterier er de i den gruppen elever som er overrepresentert i forhold til frafall fra videregående skole. Gjennom innsamling av data har vi systematisert og analysert båder karkterutvikling, fraværeutvikling og hvilke tiltak som har vært iverksatt for disse elevene. Foreløpige resultater tyder på at ungdomsskolen ikke klarer å motvirke at elever får mer fravære fra 9 til 10 klasse. Det er ingen tydelige funn på om karakterene går opp eller ned. Videre ser det ut til at elevene, når de kommer til videregående, har en positiv utvikling når det gjelder både karakterer og fravær. Jeg intervjuet elever i dag som hadde redusert fraværet fra 43 dager første halvår på Vg1 til 2 dager første halvår Vg2. Dette er en fantastisk utvikling og det blir spennende å se om vi kan finne ut noe om hva som gjør at de oppnår sånne resultater. Et par gullkorn fra i dag: "jeg er mye mer på skolen nå fordi alle tar skolen mer seriøst- er ikke så kult å skulke aleine veit du"! "Hva jeg husker best fra ungdomsskolen.... Nei det må jo være at rektor aldri var der det da"! Jeg spurte om de husket noen lærer spesielt og da svarte en "nei... eller jo forresten, vi hadde en vikar en gang! Han var skikkelig masete, ga seg ikke før vi hadde gjort det vi skulle og da følte jeg jo liksom at jeg måtte gjøre noe da...".<br />
<br />
Jeg tror noe av nøkkelen ligger i færre elever i klassen, tettere oppfølging og mer praktisk tilrettelegging.<br />
Prosjektet skal avsluttes våren 2013 og jeg gleder meg til å fortsette disse intervjuene med ungdom som av ulike årsaker har hatt en trøblete skolegang, men som bøyer nakken, står på og ser framover mot læretid og jobb etter videregående skole.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-201632386274883425.post-4919925908764199072012-02-14T09:00:00.000+01:002012-02-14T09:00:03.105+01:00Blogge om skoleI forbindelse med masterstudiet mitt er vi blitt oppfordret til å blogge om skole og skoerelatert stoff. Så da har jeg opprette denne bloggen og vil etterhvert prøve å skrive noen innlegg.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/12263374737339178546noreply@blogger.com1